Hvor fremmed
kan man bli
for hverandre?
Dag ut og dag inn?
År etter år?
I samme hus,
i samme liv,
i samme seng?
Hvor fremmed
kan man føle seg
midt i favntaket,
møtet,
foreningen?
Hvor ensom
kan man føle seg
midt i dette
som kalles
ett kjød?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar